STATSBUDSJETTET 2016

0
25

Statsbudsjettet 2016

Onsdag 7.oktober kom Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016.

I statsbudsjettet fremmes det en rekke forslag, blant annet å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper fra dagens sats på 27 % til 25 % og dagens toppskatt med en ny trinnskatt. Skatten på utbytte, utdelinger og gevinster på aksjer mv. økes for å motvirke reduksjonen i alminnelig inntekt for personlige skatteytere. Dermed vil skattenivå for selskaper og selskap og aksjonærer sett under ett bli på dagens nivå med tilsvarende lønnsbeskatning.

Formuesskatten reduseres fra 0,85 til 0,80 %.

Dagens toppskatt erstattes med en ny trinnskatt. Gjeldsfradraget for boliglån blir mindre verdt, og de som har lang jobbreise får mindre fradrag i selvangivelsen. Det er blant endringene regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2016.

Finansminister Siv Jensen bruker 194 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2014. I overkant av ni milliarder brukes til å kutte i skattene.

OBS!
Nye lån fra eget aksjeselskap blir beskattet som utbytte fra og med 7.oktober 2015 !!

De øvrige tiltak som får betydning for personlig økonomi forventes gyldig fra 1. januar 2016

Samtidig legger Regjeringen også frem et forslag om et helt nytt skattesystem.
I forslaget forslår regjeringen bl.a. at selskapsskatten reduseres til 22 % i 2018, og at det gjennomføres nødvendige omlegginger av personbeskatningen og beskatningen av utbytte mv. slik at den effektive beskatningen av disse blir på ca. 2016-nivå. Det legges opp til gjennomføring i 2017 og 2018.

Skatt på alminnelig inntekt – 25 % for 2016
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 % til 25 %. Hensikten med forslaget er å lette omstillinger og styrke grunnlaget for vekst i norsk økonomi.

Økt skatt på utbytte fra 1. januar 2016 – effektivt 28,75 %
Regjeringen foreslår at den samlede marginalskatten på utbytte og annen eierinntekt (utdelinger, gevinster og tap ved salg av aksjer og andeler i deltakerlignede selskap), inklusiv selskapskatt, opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,15 ved beskatningen i alminnelig inntekt med den nye 25 % satsen, fremfor å skulle dele ut utbytte mv. med en egen skattesats.

Dette innebærer at effektiv utbytteskattesats mv. ut over skjerming, blir 28,75 % fra 1.1.2016 på aksjonærens hånd.

Lovendringene foreslås og tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016.

Det er ikke gitt overgangsregler, noe som innebærer at opptjent utbyttegrunnlag mv. i selskapet, som er beskattet etter dagens 27 % skattesats, vil bli beskattet høyere etter nyttår. Vi nevner at det i skattereformforsalget om ytterligere reduksjon av selskapsskatten til 22 %, og derav økt effektiv utbytteskatt til ca. 32 %, heller ikke er planlagt overgangsregler.

På denne bakgrunn anbefales å vurdere utbetaling av utbytte før 1.12.2015, dersom man likevel har tenkt å ta ut utbytte i relativt nær fremtid.

Skattlegging av lån fra selskap til personlige aksjonærer som utbytte – fra 7. oktober 2015
Med dagens regelverk kan personlige aksjonærer unngå utbyttebeskatning ved å låne midler hvis lånet ligger innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. For å motvirke tilpassninger og forenkle regelverket foreslås at lån eller økning av eksisterende lån fra selskap til personlig aksjonær skal skattlegges som utbytte hos mottakeren.

Det innebærer at den delen av lånet eventuelt sammen med ordinært utbytte som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd etter oppgrossing med faktor 1,15.

Departementets forslag om å anse aksjonærlån som utbytte er derfor begrenset til å gjelde for personlige aksjonærer. Regelen vil også omfatte lån til aksjonærens nærstående.

Departementet foreslår at reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær skal tre i kraft med virkning for lån som tas opp etter 7. oktober 2015, eller økning av lån etter dette tidspunkt, omfattes av reglene om utbyttebeskatning.

Personbeskatning:
Regjeringen foreslår å kutte skattesatsen for alminnelig inntekt fra 27 til 25 prosent. For dem med store lån er dette ikke bare godt nytt:

Toppskatten på personinntekt erstattes med trinnskatt:

  • trinn: Fra 158.000 kroner øker skatten på lønnsinntekter med 0,8 prosent
  • trinn: Fra 224.900 kroner øker skatten med nye 1,6 prosent
  • trinn: Fra 565.400 kroner øker skatten med nye 10,6 prosent. Dette trinnet erstatter dagens første trinn i toppskatten .
  • trinn: Fra 909.500 kroner øker skatten på lønnsinntekter med 13,6 prosent.

Endringene i personbeskatningen gir lavere eller om lag uendret skatt for 9 av 10 og marginalskatten blir lavere på alle inntektsnivå.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 1 000 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 300 kroner, ifølge Finansdepartementet.

Dyrere å eie bolig nummer to: I formuesberegningen kutter regjeringen den såkalte verdsettelsesrabatten fra 30 til 20 prosent for utleieboliger og næringsbygg. Det betyr at de som har store formuer i eiendom ikke nødvendigvis kommer bedre ut, selv om skattesatsen kuttes.

Regjeringen gjør ingen endringer når det gjelder boligen man bor i, når det gjelder beregningen av formue. Det innebærer at verdsettelsesrabatten holdes på 75 prosent, som i dag.

Får mindre fradrag for lange jobbreiser: Regjeringen foreslår å redusere fradraget for reise mellom hjem og arbeid

kraftig.

Du må neste år ha utgifter på minst 22.000 kroner før du får fradrag i selvangivelsen skatt for lange jobbreiser, mot 16.000 kroner i år

Egenbetalingen i helsetjenesten foreslås økt, mens egenandelstakene foreslås uendret. Egenandelene for pasientreiser, blå resept, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet foreslås økt fra 1. januar 2016.

Maksgrensen for BSU-sparing økes kraftig: Neste år kan man spare inntil 300.000 kroner til bolig med 20 prosent skattefradrag av sparebeløpet år 1. Maks årlig sparing holdes på 25.000, som i dag.

Dyrere kino, idrett og kultur: Momsen på kultur- og transporttjenester økes med 2 prosentpoeng til 10 prosent. Dette betyr dyrere kinobilletter, høyere NRK-lisens, økt billettpris på museer samt idrettsarrangementer.

Mindre fradrag for renter på boliglånet

Gjeldsfradraget blir mindre verdt: Dersom forslaget til kutt i personskatten går gjennom, innebærer også det at alle inntektsfradrag i selvangivelsen blir mindre verdt.

Har du eksempelvis renteutgifter på boliglånet tilsvarende 50.000 kroner i året, blir skatten kuttet med 12.500 kroner på grunn av rentefradraget i stedet for 13.500 kroner som for inneværende år.

Med renteutgifter på 100.000 kroner blir skattefradraget 2.000 kroner mindre verdt i året. I realiteten blir boliglånet dyrere

Formuesskatt
Skattesatsen for formuesskatten foreslås kuttet fra 0,85 % til 0,8 % av netto formue. I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ektepar).

Effekten er en spart 500-lapp i skatt for hver million man har i formue utover bunnfradraget på 1,4 millioner kroner.

Videre foreslås det å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 til 80 % av beregnet markedsverdi. Det foreslås ingen endringer i verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom.

Departementet foreslår at endringene i formuesskatten trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Selskapsskatt
Regjeringen anbefaler skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres til 22 % i løpet av 2016-2018, og starter i statsbudsjettet for 2016 med reduksjon til 25%.

Det gjør at selskapenes soliditet styrkes på bekostning av statskassa. Eksempelvis vil et AS med 200.000 kroner i skattepliktig overskudd sitte igjen med 4.000 kroner ekstra i året i kassa neste år, etter at skatten er betalt.

Anbefalingen er for å komme på tilnærmet samme nivå som sammenlignbare land som Sverige, Danmark mv.

Reduksjonen gjelder i utgangspunktet både selskaper og personer, men på personbeskatningssiden skal det i det alt vesentlige tas inn igjen ved økning av trinnskatten og økt skatt på utbytte, utdeling og gevinst fra selskaper.

Marginal personskattesats på ca. 46,8 % i perioden 2016 – 2018

Reduksjon i satsen for alminnelig inntekt til 22 % tas i det alt vesentlige igjen ved en tilsvarende økning av satsene i trinnene for den i 2016-budsjettet foreslåtte trinnskatten for personinntekt. Satsene i trinnene forutsettes økt slik at reduksjonen i alminnelig inntekt tilnærmet oppveies. Det legges opp til en samlet reduksjon av marginalskattesatsen på 0,4 % fra 2016-nivået. Utbytte, utdelings- og gevinstskatt til ca. 32 % i perioden 2016 – 2018

Enkeltpersonsforetak
Satsendringene i alminnelig inntekt og trinnskatten vil gjelde også for enkeltpersonforetak, og det vil ikke være behov for særskilte endringer for at skattleggingen for virksomheten og personen samlet sett vil få de samme effektene som person og utbytte-beskatningen.

Formuesskatt og skatt på eiendom – utredning for næringsrelatert kapital
Regjeringen ønsker å redusere formuesskatten ytterligere fra det som er foreslått i 2016-budsjettet.

For bolig og fritidsbolig vil regjeringen ikke foreslå skatteskjerpelser selv om det er aktuelt å se nærmere på verdsettelsesmetodene.

For næringsrelatert kapital vil regjeringen utrede lettelser nærmere, og komme med nærmere forslag i budsjettet for 2017.

Tiltak mot overskuddsflytting – inntekter over landegrensene

Som ledd i det norske og internasjonale arbeidet med å sikre de nasjonale skattefundamentene, vil regjeringen sende et høringsforslag om å innføre kildeskatt på renter og royalty fra Norge.

Videre skal det også utredes å la eksterne renter omfattes av rentebegrensingsregelen som i dag gjelder for lån fra nærstående. Dette for å hindre uthuling, men da slik at forutsetningen at reelle renteutgifter skal gis fradrag.