Salg og kvalitet av varer på dentalmarkedet, generelle regler, lover og forskrifter

0
28

NETTHANDEL, piratprodukter og regler for utstyr

Piratprodukter, nå igjen?

I 2006 hadde Focus et oppgjør med piratprodukter solgt gjennom et spesielt depot i Norge, og vi håpet at det var slutten på slik aktivitet.

Focus har ørene åpne for slikt, men denne gangen er det fabrikantene som har oppdaget varen, og som varsler tannlegene:

DentsPly ved sin ProTaper har oppdaget falske produkter PROTAPER FINISHING 21 MM og PROTAPER ASSORTMENT 25 MM med falske LOTnumre henholdsvis 0120931 og 0120901.

Focus oppfordrer til å sjekke dette, og varsle oss dersom du finner slikt i ditt assortement.

Også VDW (finn logo på vdw.de eller vdw-dental.com) har funnet piratkopier på sine Reciproc filer, og advarer.  VDW tilbyr tannlegene å ta et foto av pakning dersom de er i tvil, til info@vsw_dental.com

>> Piratkopier er laget for å ligne originalkopien, eller det kan være produkter som er produsert for andre markeder, har vært oppbevart under ukontrollerte forhold mm. slik vi beskrev i 2006.

Det er store penger å hente, og fantasi for å produsere, endre og markedsføre produktene.

Og husk: Forrige gang vi avslørte, var det et av de aller største depotkjedene i Scandinavia som sto bak. Og merk at prisen ikke nødvendigvis behøver være lavere, det varierer hvor mye selgeren vil putte i lommen. Eller man kan friste med rabatt?

Hvem har ansvaret?

Det er ikke like lett som vi kan tro: Tannlegen har aktsomhetsplikt og ansvar for det som brukes i munnen på pasienten. Men vi mener at dersom produktet er innkjøpt hos et av de større depot vi har naturlig grunn til å ha tillit til, så er det selgeren som må ta ansvaret. Kanskje nettopp her kan Tannlegeforeningen fronte tannlegene i forkant? Altså innhente tilstrekkelig underskrevne dokumenter der leverandøren garanterer og bekrefter at de oppfyller alle kvalitetskrav som f.eks. ISO.certifisering, 9001 kvalitetssikring, medisinske direktiv mm. Et slikt dokument vil ha juridisk ogrettslig betydning for tannlegene.
Men kjøper tannlegen produktet hos en mindre kjent forhandler, kanskje i utlandet også, så vil nok tannlegen måtte bære det hele og fulle ansvar.

 

BRYR MYNDIGHETENE SEG?

På den annen side: Bryr Helsedepartementet og Helsedirektoratet seg? Er reaksjoner derfra noe man kan forvente seg og bekymre seg for? Forrige gang i 2006 kunne Focus sitere LicScadenta “

Men tilbake til om myndighetene bryr seg.

Vi starter med med en sak vi fant på Fritanke.no:

“Mange alternative behandlere lover mer enn de kan holde i markedsføring. Da kan det offentlige reagere. Men det er i praksis fritt fram for spekulative lovnader og påstander i behandlingssituasjonen, samt behandling av sykdommer som de alternative ikke har lov til å behandle.”

Forbrukerombudet etterlyste kontroll av hva alternative behandlere driver med i praksis, men regjeringen sier nei.

“Vi ser ikke noe behov for føre tilsyn med praksisen til alternative behandlere.”

Helse og omsorgsdepartementet, v/ Statssekretær

Forbrukerombud Gry Nergård er ikke overrasket over det negative svaret fra departementet. Hun synes det er synd at regjeringen ikke engang vil evaluere det regelverket vi har.

Hun understreker også at det ikke er tilstrekkelig bare å gripe inn mot markedsføringen, hvis man vil forhindre at sårbare forbrukere blir utnyttet og villedet.

– Virksomheten kan fortsette behandlingen som før, også etter at vi har stoppet markedsføringen. I behandlingssituasjonen kan hvem som helst drive på med hva som helst, uten at vi kan gripe inn.

Denne saken er tatt med for å belyse forventningene til at myndighetene har vilje til å gjøre noe som helst, til tross for risiko for liv og helse.

Til eksempel:

  • Tannbleking utført på forskjellig type skjønnhetsklinikker, tannpleierklinikker uten tannlege tilstede.
  • Botoxbehandling utført av tannhelsepersonell; uten tillatelse og uten kompetanse
  • Salg av piratprodukter beregnet til tannbehandling, til permanente eller semipermanente arbeider på pasienter, særlig barn og unge.
  • Salg av uegnede materialer til tannbehandling på barn og unge som ikke holder kvalitet.
  • Salg og bruk av produkter som ikke har eller har uriktig CE-merking.