ØKT UTBYTTESKATT FRA 2016 – BØR DU TA UTBYTTE NÅ?

0
64

Innholdet i artikkelen er basert på et foredrag og Nyhetsbrev fra RSM.
Viktige personer i denne sammenheng er på linkene:
Adv. Johan K. Engelschiøn, Revisorene Erik Olsen og Espen Hasner

 

ØKT UTBYTTESKATT FRA 2016 –   BØR DU TA UTBYTTE NÅ?

 

Kjære kolleger.

Her er mine betraktninger for dere som kunne være interessert i det 🙂

 

Det at “Skattereformen 2016-2018” presenteres i forlengelsen av årets statsbudsjett 2016 er etter min mening strategisk fremføring fra den “blå” regjeringen. Implisitt  er at det faktisk er en overraskelse at Skattereformen presenteres samtidig, altså etter min mening “med overlegg”.  I denne pakken synes det åpenbart at familieaksjeselskaper og liknende vil komme best ut økonomisk hvis det tas ut maksimalt utbytte i år. Tallenes tale er tydelig, samtidig med at det er en viss optimisme med hensyn til fremtidige senkede skatter på personbeskatning og selskapsbeskatning fram til 2018.

 

Dette er ingen “tabbe” eller feil vurdering fra myndighetenes side, så hva er hensikten? Jeg finner ingen beregning for hva den ekstra skatteinntekten vil bli for den sittende regjerning, men en inntekt på mellom 1 og 5 milliarder vil gi denne regjeringen et noe bedre pusterom. Og for noen en skattelette slik det er varslet. Samtidig husker jeg for noen år siden at det ble lettere å gjøre personlige firma, enkeltforetak, om til aksjeseskap. Den gang trodde jeg det var for at myndighetene ønsket ryddigere og mer kontrollerbare strukturer. Kan det være slik at man nå mener at det blir ryddigere ved at personlig formue tas ut av firmaene og inn i personlig lomme? Jeg tror at mange familieseskap kommer til å bruke skattegunstig posisjon for å ta ut pengene fra firmaet, dele ut pengene eller gi ut arv (som er skattefri nå) – og ikke sette pengene inn i firmaene igjen. Ryddigere? Agenda? Jeg vet ikke.

 

Så kom flyktingestrømmen.

Flyktningestrømmen kommer til å koste oss enormt, og allerede nå er det lagt på 0,1 % i ekstra flyktningeskatt på alle nivåer. For å si det kort: Det blir mer skatt enn forventet de kommende år, selv med blå regjering. Flere røster mener likevel det er sannsynlig at vi må senke firmaskatten grunnet konkurranse med utlandet, og vi må foreta noen andre grep for å sikre bedrifter og arbeidsplasser. Jeg tror ikke vi må noen ting: Fremtiden avhenger av regjeringssammensetning, men selv om vi brutalt bruker vedtatte bistandsmidler på det nye bistandsbehovet, nemlig på  flyktinger i Norge, så vil økt skattetrykk være uunngåelig.

Vi vet hva vi har i dag; En etter min mening en tydelig fordel ved å ta ut så mye vi  kan i utbytte og investere pengene i f.eks. sekundærbolig eller liknende slik at papirformuen senkes. Det kan vi ha litt kontroll over. Dessuten er arveskatten borte for nå. Slik at dere som i tillegg har en bedrift som går bra og som har barna som medeiere: Dere kan vurdere å la det være nok penger igjen i firmaet til å kjøpe ut barna i 2016.

På den annen side er det røster som hevder at å ta ut utbytte vil svekke de angjeldende firmaer kraftig. Vil det? Pengene blir trolig ikke borte, og kan kalles inn igjen hvis det er vilje og behov. Sitter du på pengene dine selv, unngår du ihvertfall at andre mister dem ved eksempelvis konkurser. Det umulige er mulig og vi har nylig sett en slik konkurs.

Det haster å ta beslutningene, og er du i tvil ta kontakt med revisor. Vi flyttet forøvrig revisortjenesten for Oslo Tannlegeseselskap over til RSM for 10 år siden, og har ikke angret et minutt på kontaktene vi den gang etablerte. For tiden kommer rådene og informasjonene derfra, og vedlagt link til siste nyhetsbrev er vedlagt.

 

Skattesatsen på utbytte på aksjer mv. er foreslått økt fra dagens 27 % til effektivt 28,75 % i 2016, og foreslås økt videre til ca. 32 % frem til 2018. Bør du ta utbytte nå?

Parallelt med at utbytteskatten øker, vil satsen for alminnelig inntekt trappes ned til 22 %. Den

økte utbytteskatten gjelder også utdelinger fra deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS mv.).  

 

For å svare på spørsmålet om man bør ta utbytte/utdelinger nå i 2015, og dermed betale skatten tidligere enn planlagt med en lavere skattesats, har vi i RSM beregnet avkastningen på skatten av å ta utbytte i år.

Har et selskap planlagt et ordinært utbytte på kr 1 mill. våren 2016, vil fremskyndet utbytte i 2015 innebære at utbytteskatten må betales ett år tidligere –  i mai 2016 fremfor i mai 2017. Samtidig blir skatten i 2016 kr 17 500 lavere enn i 2017 da skattesatsen øker med 1,75 %- poeng. Det må betales kr 287 500 i skatt i 2017 av utbyttet besluttet i 2016, mot 270 000 ved utdeling i 2016. Forskjellen på kr 17 500 kan regnes som avkastningen av å betale skatten nå, fremfor

en høyere skatt om ett år. Isolert innebærer en forskuttert utbytteutdeling 6,48 % avkastning på skattebetalingen. Resten av utbyttet, kr 730 000, har aksjonæren til disposisjon etter uttaket. Var utbyttet planlagt først våren 2017, vil avkastningen på de kr 270 000 fordele seg over to år, men i kroner bli større fordi utbytteskattesatsen i 2017 er foreslått økt til ca. 30,38 %. Ved planer om å ta ut kr 1 mill. i utbytte våren 2017, vil årlig avkastning av skattebesparelsen tilsvare 6,07 % dersom man i stedet deler ut i 2015. Tabellen nedenfor viser effekten av å dele ut 1 mill. kr i 2015, og hvordan beregnet avkastning av spart utbytteskatt reduseres avhengig av hvor langt frem i tid utdelingen var planlagt.

Avkastningen er i utgangspunktet risikofri rente; man får ikke utbytteskatt i fremtiden av utbytte som allerede er tatt ut i 2015. Det er imidlertid en politisk risiko knyttet til størrelsen av utbytteskatten i årene fremover; den kan bli høyere eller lavere enn de angitte 32 % fra 2018. I Scheel- utvalget var det lagt opp til ca. 41 % utbytteskatt, noe som i tilfelle vil gi økt avkastning på skattebetaling nå.

Den enkelte må selv vurdere om de kan oppnå tilsvarende eller bedre avkastning ved å disponere midlene på annen måte enn å forskuttere utbytteskatten.

Utbytte som tas ut i 2015 reduserer ikke formuesskattegrunnlaget siden aksjonærer som hovedregel benytter verdien av aksjene per  1/ 1- 2015 som sin formuesverdi i selvangivelsen

for 2015. Imidlertid vil aksjeverdien pr. 1/ 1- 2016, som aksjonæren bruker året etter, reduseres

med de utdelte midlene. Virkningen blir at formuesskattebetalingen kommer ett år tidligere. For den som har netto formue, og således er i formueskatteposisjon, vil denne effekten redusere avkastningen angitt ovenfor noe. Ren nåverdi blir marginalt med dagens inflasjon, men foreslått reduksjon i formuesskattesatsen fra 0,85 % (2015) til 0,80 % (2016), vil gi litt effekt hvis aksjonæren er i formueskatteposisjon. For kr 1 mill. får man kr 500 i økt formueskatt. Dermed vil avkastningen i det første eksempelet over reduseres fra 6,48 % til 6,30 %. Ved å foreta aksjekapitalendringer med inn-  eller utbetalinger fra selskapet i 2015, flyttes verdsettelsestidspunktet for aksjene ett år frem, og den negative formuesskatteeffekten kan kanskje unngås. Se nærmere nedenfor om dette.

 

For utdelinger fra deltakerlignede selskaper er formuesskattetidspunktet alltid det samme, og forsert utdeling til 2015 vil derfor ikke ha negativ formuesskatteeffekt.

 

Som følge av den varslede økingen i utbytteskatt er det også en del aksjonæer som nå vurderer å ta ut større utbytter med dagens sats og legge dem inn igjen i selskapet ved emisjon i 2015. Dette til tross for at de egentlig ikke har hatt planer om å ta utbytte før endringen ble kjent. Disse vil da få årets resultat (oftest positivt får vi håpe) som endring i formuesskattegrunnlag i selvangivelsen for 2015. Emisjonen vil flytte formuesskattegrunnlaget ett år frem, til 1/ 1- 2016 for aksjonærene.

Når de samme midlene er tatt ut og så skutt inn igjen i 2015, blir årets netto resultat i selskapet forskjellen formuesverdi på aksjene. Er resultatet positivt blir det en engangseffekt med 0,85 % formuesskattesats for 2015, noe som kan redusere avkastningen av skattebetalingen vesentlig. Det bør da vurderes om man skal vente med å skyte midlene inn igjen til 2016.

Er årets resultat negativt vil det kunne gi en økt avkastning.  

 

Er det allerede gjennomført en kapitalendring i 2015, som flytter verdsettelsestidspunktet til 1/ 1- 2016 for aksjonærene uansett, er formuesskatteeffekten allerede pådratt og utbytteutdeling, og eventuell emisjon med innbetaling igjen, må vurderes på den premissen.

Større utdelinger har innvirkning på formueskatteverdien av aksjer, og det  bør alltid gjøres en nærmere vurdering av formueskattevirkningene og mulighetene som ligger i å kunne flytte verdsettelsestidspunktet frem i tid.

 

 

Denne er fra tidligere Nyhetsbrev:

 

STATSBUDSJETTET 2016

Onsdag 7.oktober kom Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016.

I statsbudsjettet fremmes det en rekke forslag, blant annet å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper fra dagens sats på 27 % til 25 % og dagens toppskatt med en ny trinnskatt. Skatten på utbytte, utdelinger og gevinster på aksjer mv. økes for å motvirke reduksjonen i alminnelig inntekt for personlige skatteytere. Dermed vil skattenivå for selskaper og selskap og aksjonærer sett under ett bli på dagens nivå med tilsvarende lønnsbeskatning.

Formuesskatten reduseres fra 0,85 til 0,80 %.

Dagens toppskatt erstattes med en ny trinnskatt. Gjeldsfradraget for boliglån blir mindre verdt, og de som har lang jobbreise får mindre fradrag i selvangivelsen. Det er blant endringene regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2016.

Finansminister Siv Jensen bruker 194 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2014. I overkant av ni milliarder brukes til å kutte i skattene.

 

OBS!
Nye lån fra eget aksjeselskap blir beskattet som utbytte fra og med 7.oktober 2015 !!

De øvrige tiltak som får betydning for personlig økonomi forventes gyldig fra 1. januar 2016

 

Samtidig legger Regjeringen også frem et forslag om et helt nytt skattesystem.
I forslaget forslår regjeringen bl.a. at selskapsskatten reduseres til 22 % i 2018, og at det gjennomføres nødvendige omlegginger av personbeskatningen og beskatningen av utbytte mv. slik at den effektive beskatningen av disse blir på ca. 2016-nivå. Det legges opp til gjennomføring i 2017 og 2018.

 

Skatt på alminnelig inntekt – 25 % for 2016
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 % til 25 %. Hensikten med forslaget er å lette omstillinger og styrke grunnlaget for vekst i norsk økonomi.

 

Økt skatt på utbytte fra 1. januar 2016 – effektivt 28,75 %
Regjeringen foreslår at den samlede marginalskatten på utbytte og annen eierinntekt (utdelinger, gevinster og tap ved salg av aksjer og andeler i deltakerlignede selskap), inklusiv selskapskatt, opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,15 ved beskatningen i alminnelig inntekt med den nye 25 % satsen, fremfor å skulle dele ut utbytte mv. med en egen skattesats.

 

Dette innebærer at effektiv utbytteskattesats mv. ut over skjerming, blir 28,75 % fra 1.1.2016 på aksjonærens hånd.

Lovendringene foreslås og tre i kraft med virkning fra 1. januar 2016.

 

Det er ikke gitt overgangsregler, noe som innebærer at opptjent utbyttegrunnlag mv. i selskapet, som er beskattet etter dagens 27 % skattesats, vil bli beskattet høyere etter nyttår. Vi nevner at det i skattereformforsalget om ytterligere reduksjon av selskapsskatten til 22 %, og derav økt effektiv utbytteskatt til ca. 32 %, heller ikke er planlagt overgangsregler.

 

På denne bakgrunn anbefales å vurdere utbetaling av utbytte før 1.12.2015, dersom man likevel har tenkt å ta ut utbytte i relativt nær fremtid.

 

Skattlegging av lån fra selskap til personlige aksjonærer som utbytte – fra 7. oktober 2015
Med dagens regelverk kan personlige aksjonærer unngå utbyttebeskatning ved å låne midler hvis lånet ligger innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. For å motvirke tilpassninger og forenkle regelverket foreslås at lån eller økning av eksisterende lån fra selskap til personlig aksjonær skal skattlegges som utbytte hos mottakeren.

Det innebærer at den delen av lånet eventuelt sammen med ordinært utbytte som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd etter oppgrossing med faktor 1,15.

Departementets forslag om å anse aksjonærlån som utbytte er derfor begrenset til å gjelde for personlige aksjonærer. Regelen vil også omfatte lån til aksjonærens nærstående.

 

Departementet foreslår at reglene om beskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær skal tre i kraft med virkning for lån som tas opp etter 7. oktober 2015, eller økning av lån etter dette tidspunkt, omfattes av reglene om utbyttebeskatning.

 

Personbeskatning:
Regjeringen foreslår å kutte skattesatsen for alminnelig inntekt fra 27 til 25 prosent. For dem med store lån er dette ikke bare godt nytt:

 

Toppskatten på personinntekt erstattes med trinnskatt:

  • trinn: Fra 158.000 kroner øker skatten på lønnsinntekter med 0,8 prosent
  • trinn: Fra 224.900 kroner øker skatten med nye 1,6 prosent
  • trinn: Fra 565.400 kroner øker skatten med nye 10,6 prosent. Dette trinnet erstatter dagens første trinn i toppskatten .
  • trinn: Fra 909.500 kroner øker skatten på lønnsinntekter med 13,6 prosent.

Endringene i personbeskatningen gir lavere eller om lag uendret skatt for 9 av 10 og marginalskatten blir lavere på alle inntektsnivå.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 1 000 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 300 kroner, ifølge Finansdepartementet.

 

Dyrere å eie bolig nummer to: I formuesberegningen kutter regjeringen den såkalte verdsettelsesrabatten fra 30 til 20 prosent for utleieboliger og næringsbygg. Det betyr at de som har store formuer i eiendom ikke nødvendigvis kommer bedre ut, selv om skattesatsen kuttes.

Regjeringen gjør ingen endringer når det gjelder boligen man bor i, når det gjelder beregningen av formue. Det innebærer at verdsettelsesrabatten holdes på 75 prosent, som i dag.

 

Får mindre fradrag for lange jobbreiser: Regjeringen foreslår å redusere fradraget for reise mellom hjem og arbeid

kraftig.

Du må neste år ha utgifter på minst 22.000 kroner før du får fradrag i selvangivelsen skatt for lange jobbreiser, mot 16.000 kroner i år

Egenbetalingen i helsetjenesten foreslås økt, mens egenandelstakene foreslås uendret. Egenandelene for pasientreiser, blå resept, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet foreslås økt fra 1. januar 2016.

 

Maksgrensen for BSU-sparing økes kraftig: Neste år kan man spare inntil 300.000 kroner til bolig med 20 prosent skattefradrag av sparebeløpet år 1. Maks årlig sparing holdes på 25.000, som i dag.

 

Dyrere kino, idrett og kultur: Momsen på kultur- og transporttjenester økes med 2 prosentpoeng til 10 prosent. Dette betyr dyrere kinobilletter, høyere NRK-lisens, økt billettpris på museer samt idrettsarrangementer.

Mindre fradrag for renter på boliglånet

Gjeldsfradraget blir mindre verdt: Dersom forslaget til kutt i personskatten går gjennom, innebærer også det at alle inntektsfradrag i selvangivelsen blir mindre verdt.

Har du eksempelvis renteutgifter på boliglånet tilsvarende 50.000 kroner i året, blir skatten kuttet med 12.500 kroner på grunn av rentefradraget i stedet for 13.500 kroner som for inneværende år.

Med renteutgifter på 100.000 kroner blir skattefradraget 2.000 kroner mindre verdt i året. I realiteten blir boliglånet dyrere

 

Formuesskatt
Skattesatsen for formuesskatten foreslås kuttet fra 0,85 % til 0,8 % av netto formue. I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ektepar).

Effekten er en spart 500-lapp i skatt for hver million man har i formue utover bunnfradraget på 1,4 millioner kroner.

Videre foreslås det å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 til 80 % av beregnet markedsverdi. Det foreslås ingen endringer i verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom.

Departementet foreslår at endringene i formuesskatten trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.

 

Selskapsskatt
Regjeringen anbefaler skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres til 22 % i løpet av 2016-2018, og starter i statsbudsjettet for 2016 med reduksjon til 25%.

Det gjør at selskapenes soliditet styrkes på bekostning av statskassa. Eksempelvis vil et AS med 200.000 kroner i skattepliktig overskudd sitte igjen med 4.000 kroner ekstra i året i kassa neste år, etter at skatten er betalt.

Anbefalingen er for å komme på tilnærmet samme nivå som sammenlignbare land som Sverige, Danmark mv.

Reduksjonen gjelder i utgangspunktet både selskaper og personer, men på personbeskatningssiden skal det i det alt vesentlige tas inn igjen ved økning av trinnskatten og økt skatt på utbytte, utdeling og gevinst fra selskaper.

 

Marginal personskattesats på ca. 46,8 % i perioden 2016 – 2018

Reduksjon i satsen for alminnelig inntekt til 22 % tas i det alt vesentlige igjen ved en tilsvarende økning av satsene i trinnene for den i 2016-budsjettet foreslåtte trinnskatten for personinntekt. Satsene i trinnene forutsettes økt slik at reduksjonen i alminnelig inntekt tilnærmet oppveies. Det legges opp til en samlet reduksjon av marginalskattesatsen på 0,4 % fra 2016-nivået. Utbytte, utdelings- og gevinstskatt til ca. 32 % i perioden 2016 – 2018

 

Enkeltpersonsforetak
Satsendringene i alminnelig inntekt og trinnskatten vil gjelde også for enkeltpersonforetak, og det vil ikke være behov for særskilte endringer for at skattleggingen for virksomheten og personen samlet sett vil få de samme effektene som person og utbytte-beskatningen.

 

Formuesskatt og skatt på eiendom – utredning for næringsrelatert kapital
Regjeringen ønsker å redusere formuesskatten ytterligere fra det som er foreslått i 2016-budsjettet.

For bolig og fritidsbolig vil regjeringen ikke foreslå skatteskjerpelser selv om det er aktuelt å se nærmere på verdsettelsesmetodene.

For næringsrelatert kapital vil regjeringen utrede lettelser nærmere, og komme med nærmere forslag i budsjettet for 2017.

 

Tiltak mot overskuddsflytting – inntekter over landegrensene

Som ledd i det norske og internasjonale arbeidet med å sikre de nasjonale skattefundamentene, vil regjeringen sende et høringsforslag om å innføre kildeskatt på renter og royalty fra Norge.

Videre skal det også utredes å la eksterne renter omfattes av rentebegrensingsregelen som i dag gjelder for lån fra nærstående. Dette for å hindre uthuling, men da slik at forutsetningen at reelle renteutgifter skal gis fradrag.