HELFO-møte BTF i Drammen

0
36

Kveldens møte ble innledet av kurskontakt Cecilie Herbjørnsen, som ønsket møtets kursholder, Inger Lise Mathiesen, velkommen. Inger-Lise er vokst opp på Modum, har drevet allmennpraksis i flere år, hatt mange verv i tannlegeforeningen, er sensor ved tannlegeutdannelsen i Oslo, forsikringstannlege  og var med på å utvikle veiledere for god klinisk praksis for helsedirektoratet.

20190124 Lise BTF HELFOkursTemaet for kveldens møte var Helfo, der Inger-Lise gikk gjennom de forskjellige innslagspunktene i Helfo. Det er få endringer i 2019, men på innslagspunkt 4 (infeksjonsforebyggende) er underpunktene for hvilke sykdommer det gjelder, fjernet. Dette gjør at flere sykdomsgrupper kan få støtte fra punkt 4, men at det kreves enda mer av legeerklæringen som skal klargjøre det utgjør en livstruende risiko å ikke gjøre tannbehandling. På tannhjulet.no ligger en mal til brev som kan sendes til henvisende lege for å redegjøre for hva som kreves av en legeerklæring.

Takst 101 (opplæring til egenomsorg) kan nå også benyttes ved hyposalivasjon, selv når ikke annen behandling er indisert. I tillegg påpekte Inger-Lise at takst 207 (non-operativ behandling av karies) er aktuell å bruke sammen med 101 på hyposalivasjonspasienter. Takst 501 (systematisk behandling av perio) kan nå brukes kun over 30 minutter, og den kan brukes max 14 ganger pr år.

Manglende dokumentasjon fra behandler er en gjenganger, og spesielt på kroneterapi med støtte fra punkt 9/10/14 er det viktig å dokumentere behandlingsvalget.

Inger-Lise illustrerte dette med kliniske kasus, før hun gikk igjennom kostnadene Helfo har, fordelt både på innslagspunkt og takster.

Selv om det i år er lite nytt i regelverket fra Helfo, er det alltid nyttig med en oppfrisk­ing av eksisterende regelverk, og Inger-Lise redegjorde godt for dette, supplert av foto og røntgen fra kliniske kasus.

På sjeldne medisinske tilstander er det viktig med god anamnese, da noen av disse pasien­tene ikke vet om sine rettigheter, og anser sin tilstand som lite relevant for tannlegen.

Når punkt 5 brukes for Helfo-refusjon er det slik at takst 1 kun kan benyttes hvis det skal gjøres behandling, og denne taksten kan kun nyttes av behandleren som skal gjøre videre behandling. Det er ikke et slikt krav for å få refusjon for røntgenbilder. Takst 405 blir ofte misbrukt, da den ofte nyttes til fjerning av tenner som ikke er retinerte/dyptliggende. På punkt 6a (behandling av periodontitt) er hovedmålet infeksjonskontroll, og en god journal med plan for behandlingen er viktig. 6b (rehab etter tanntap pga. periodontitt) kan benyttes når hovedgrunnen til at en tann er tapt, er periodontitt.
Det kan være lurt å vurdere  bennivået og periodontiet generelt, for å se om tannen som tapes er en del av generell periodontitt, eller om den er svekket av andre årsaker. Takstene 510-511 (avtakbar protetikk) kan benyttes for å erstatte tenner tapt grunnet periodontitt, men taksten gjør at senere implantaterstatning for tenner erstattet med takst 510-511, ikke får refusjon fra punkt 6b.

På tannutviklingsforstyrrelser er det ikke nødvendig med spesialistuttalelse, men forstyr­relsene må dokumenteres godt, og behandlingen må ha som mål å gjenopprette funksjon og estetikk. Punkt (patologisk tap av tannsubstans) har noe uklare definisjoner, så her er god journalføring og dokumentasjon viktig. I Helfos retningslinjer påpekes det at kompositt bør være førstevalg, deretter valg av eventuell kronebehandling som må dokumenteres godt i journal. Hyposalivasjon må gi økt kariesaktivitet for å berettige Helfo-støtte. Salivasekresjonstest er ikke et must for å dokumentere dette. Inger-Lise påpekte at en totalvurdering av ragader, spyttbasseng, speiltest, sprekker i tunge og endret kariesbilde også er godt nok for å gi støtte fra punkt 10, og at god journalføring nok en gang er svært viktig. Punkt 11-13 ble kort gjennomgått, før Inger-Lise avsluttet med å belyse punkt 14. Dette punktet har vært mye debattert i 2018, og Inger-Lise understreket at odontofobi og rus ikke faller under dette punktet. Dokumentasjon av pasientens nedsatte egenomsorgsevne er viktig, og fotodokumentasjon av stive og giktplagede hender ble brukt som et eksempel.

Referent: Hallgeir Ulsaker