AVFALLSHÅNDTERING PÅ TANNKLINIKKEN

0
28

20431 Kopiérbar tekstversjon av artikkelen i publikasjonen Focus FTV2018.
Tidligere utgaver “Focus” finner du her.

 

Avfallshåndtering på tannklinikken

Hva gjør vi med avfallet som produseres på tannklinikken, hva er “spesialavfall”, hvordan blir vi kvitt avfallet og hva koster det?

 

Denne artikkkelen, med linker, referanseartikler, lover, forskrifter, mm., finner du på hjemmesiden vår, Tannhjulet.no, på linken www.tannhjulet.no/avfall

 

Vi er alle interessert i å skade miljøet minst mulig, og muntert nok er du som praktiserende tannlege av miljømyndighetene definert som “Avfallsprodusent” :-). Du er heller ikke privatperson; både du og klinikken betraktes som “bedrift”: Det er stor forskjell på om du leverer som privatperson eller firma, og vær ansvarlig og klar på hvilke grenser du setter for deg selv.

Alt er egentlig lagt til rette for en ansvarlig håndtering av avfallet fra klinikken; reglene er enkle og Focus mener at det bare skal interessert kunnskapsinnhenting til for å gjøre avfallsarbeidet skikkelig, ryddig og rimelig: Det finnes nemlig forskrifter, lover og sanksjoner som kan ramme oss. Hvis du lar være å anstrenge deg ved å bruke “smarte” løsninger, men bruker sunn fornuft, gir denne artikkelen deg alt du trenger å vite!

Linker til avfallsforskriften,   finner du på www.tannhjulet.no/avfall

 

TILSYN

  • Fylkesmannens miljøvernavdeling er den etat som tannklinikken først og fremst skal forholde seg til, som fører tilsyn med avfallshåndtering, gir pålegg og sanksjoner. https://www.fylkesmannen.no/
  • Legemiddelverket kan komme inn. Logisk og lett å forholde seg til.
  • Tilsyn med virksomhetenes håndtering av smittefarlig avfall er en del av Helsetilsynets helhetlige tilsyn. Sies det.

 

Miljødirektoratet er øverste myndighet for de forannevnte. Tjenestelinje er -> Sykehusavfall ->Seksjon:  avfall og gjennvinning -> Avdeling: Miljøgiftavdelingen  

OBS: Statens forurensningstilsyn SFT finnes ikke lenger. En kort stund het det Klima- og forurensningsdirektoratet før det i 2013 ble innlemmet i Miljødirektoratet.

Statens strålevern er myndighet for radioaktivt avfall. Logisk og lett å forholde seg til.

 

Hva er avfallet vårt?

Lett forvirrende fordi noen av betegnelsene vi bruker er gamle, og noen er nye. Vi prøver en tydeliggjøring:

  1. Farlig avfall. Tidligere Spesialavfall.
      1. Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr.  Se liste.
  2. Risikoavfall. Omfattes ikke av avfallsforskriften om farlig avfall. Krever ofte rask og sikker destruksjon.
    1. Medisinavfall
    2. Smittefarlig avfall.
    3. Annet
  3. Radioaktivt avfall.
      1. Stort sett røntgenhoder som må kasseres. Leveres enklest til den som installerer nytt, eller spør depotene.
  4. Restavfall.
    1. Husholdningsavfall → “Restavfall”. Noe sorteres privat -> sorteringsanlegg. Stort sett alt som ikke dekkes av det ovenfor. Bruk vett. Og les videre.

 

Farlig avfall

“Amalgam” og “Kvikksølv” er de aller viktigste for tannklinikkene. Det er påbudt med amalgamfiltre; noe jeg tror tannklinikkene er godt kjent med. Andre stoffer som batterier, lysrør og spraybokser skal i prinsippet registreres, men i relevant omfang kan man kanskje levere som privatperson. For OBS at Farlig avfall skal deklareres digitalt før transport. Mer senere i artikkelen.

Tannklinikkens “Farlig avfall” er som oftest ikke farlig før det kommer inn i forbrenningsovnen.

 

Risikoavfall

  • Smittefarlig avfall fra sykehus, eller annet avfall som krever umiddelbar og sikker destruksjon.. «Smittefarlig avfall er definert som avfall fra medisinsk behandling og/eller tilhørende undervisning, forskning og diagnostikk som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake ­sykdom hos mennesker eller andre levende ­organismer». Avfallet krever særskilt behandling.
  • Medisinavfall, rester av medisiner. Narkotika? Offentlige beslag?
    • Apotekene oppfordrer alle til å levere ubrukte og rester av legemidler og medisinsk utstyr til apotek, slik at de kan destrueres på riktig måte. HUSK IKKE i avløp eller toalett.
  • Annet: Konfidensielle papirer, offentlige beslag, arkiver
    Personvernforordningen GDPR endrer etter vår mening ikke mye i tannlegepraksisen, men vi ser at sikker destruksjon av pasientnotater, journal og slikt er et lovfestet krav i andre forskrifter.
    Brenning er usikkert og dumt, restavfall er ulovlig.
    Makuleringsmaskin er enkelt og fornuftig. Ferdigstrimlet kan kastes i “Papir”. Vår erfaring er at makulering bråker “forferdelig”, men at det finnes forholdsvis lydsvake maskiner. Ikke av de billigste, men vi anbefaler ingen å ta irritasjonen ved å teste ut en billig løsning: Den blir der til alles irritasjon. Firmaet “Postrom” har grei kompetanse på produktet.

 

UTFORDRING:

  • Hvor skal vi klassifisere plastpartikler, nanopartikler, genmodifiserende stoffer, og mye, mye mer vi ennå ikke vet, og som vi bruker daglig på klinikken? Rester av tannfyllingsmaterialer er vel avfall?
  • Utslippskrav til aerosoler, sprit osv. på klinikken. Det er vel på en måte avfall som er skadelig for oss og miljøet?

Svar publiseres og belønnes:-)

Avfall lover

Hvordan skal tannklinikken håndtere avfall innenfor klinikken

RISIKOVURDERING er sentralt i alt HMS-arbeide, og dokumentert egenvurdering basert på faktabasert- og erfaringsbasert kunnskap kan ikke overvurderes nok. Men dette kan leseren fra før?

“Alle virksomheter skal kartlegge og vurdere alle farer og problemer og vurdere risikoen knyttet til arbeidet. Arbeidsgiver har ansvar for at dette blir gjennomført. Målet er at ingen blir skadet eller syk på grunn av arbeidet”

Det er åpenbart at det er forskjell på en stor klinikk, en tannklinikk-kjede og mindre klinikker. I en stor kjede som f.eks. Colosseumklinikken må lederne sikre seg at alt foregår forsvarlig til enhver tid, og der har man inngått skriftlig avtale og overlatt ansvaret til en norskeid tjenesteleverandør. Da er alt på stell.

 

For alle oss andre i mindre og mellomstore enheter der eieren er på plass, ER det rom for sunn fornuft når vi skal vurdere avfallet vårt.

Vi bør f.eks. ikke ha avfallet deponert/lagret på klinikken uten egnede og sikre beholdere. Det ekskluderer iskrembokser som jeg har sett noen steder. Og her finnes det heldigvis mye å velge mellom. Vi har sjekket at du finner beholdere hos kontorutstyrfirmaer som Wittusen & Jensen, Strømbergs Plast AS, Norengros, Wittre, Gerdmans, AJprodukter. Men du finner sikker liknende produkter hos noen av depotene også.

kanylebokser_002 kanylebokser_003

RISIKOAVFALL

 

Smittefarlig avfall, ­deriblant ­medisinsk avfall, skal ikke blandes med andre typer avfall.

Boksene har karakteristisk farge for smittefarlig avfall: GUL = Direkte forbrenning.

 

Hensiktsmessig på klinikken kan være

  1. Klinikkboks1: Engangs kanylebeholder 2-6 liter.Er den ikke UN-godkjent, så kan du putte den i en større UN-godkjent dersom du selv arrangerer transporten. Enkelte kanylebokser egner seg også greit til blodig avfall.
    1. Det kan være smart å ha en liten gul boks stående dersom du har medisinrester. Merk den godt og levér innholdet til apoteket ved anledning
  2. Klinikkboks2: Dersom du har annet avfall du anser som smittefarlig, og som du ikke nøytraliserer, kan du skaffe deg en litt større boks på 25 – 60 liter, og som gjerne er UN-godkjent: Der kan du legge blodig avfall og engangs beholdere, kanylebeholder.
  3. Samlebeholder: Når “klinikkboksen” er full, kan du ha en samlebeholder på 30-60 liter som også kan brukes til transport. Det går en “magisk” grense på maks 60 liter pr. beholder .  Beholdere til transport skal være UN-godkjent (opplyses av selger):

Se nedenfor litt mer om transport.

 

Stikkende og skjærende avfall i forbindelse med behandling og blod er fra mottaksstasjonens ståsted “Smittefarlig avfall”, se “Renovatørenes kommentar” nedenfor. Da undertegnede drev praksis, var det tydelig klarert at sprøytespisser konne legge i plastboks eller flaske; og dersom man helte gips over, var man på den trygge siden. Renovasjon og sortering har endret seg betydelig siden, og metoden er IKKE brukbar. Det er også slik at Gips er dårlig å forbrenne, gir uønskede utslipp og skal sorteres ut i forkant. Miljødirektoratet og grasrota (=utførende) ser ut til å være litt i utakt. Det rareste finner vi på slike hjemmesider: “Det rareste dukker opp i rødboksen”: https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10902206.ece

Vi etterlyser – fordi vi finner ikke – skarpere definisjoner og forskrifter fra Miljødirektoratet.

 

FARLIG AVFALL

Er du i tvil om noe er farlig avfall, er det best å ikke ta sjanser: levér det uansett som farlig avfall.

Vi gjentar av tannklinikkens “Farlig avfall” som oftest ikke er farlig før det er kommet frem til forbrenningsovnen, så det er ingen grunn til å overdrive bekymringen.

Igjen kan det være smart å skaffe seg en liten RØD boks denne gangen, og ha den i sterilen på klinikken: Der puttes batterier, lyspærer og glass (jada, karpyler går fint). For SMB-tannklinikken er det neppe noe problem å levere det meste av farlig avfall som privatperson, på sorteringsanlegg. Når jeg kjøper fargekassett fra Brother, følger det med returseddel slik at jeg kan putte brukt tonerkassett (=farlig avfall !) i originalesken og returnere i Posten. Farligere er det ikke. Enkel og grei informasjon finner du på https://www.roaf.no/kildesortering/avfallstyper/farlig-avfall/

rodboks-200x201

AMALAM/KVIKKSØLV

er spesielt for tannklinikkene. Dels fordi vi har/har hatt mye amalgam på vei ut i avløpet, dels fordi det er focus på akkurat denne type utslipp slik at det er spesifikke regler og forskrifter man skal forholde seg til. Vi håper at dette er godt kjent:

Små plastfiltre(=grovfiltre) skal sitte tidlig i sugeanlegget, der sugeslangen fra pasientsuget ender i en “sentral” eller manifold like ved siden av stolen. Det skal være gjort med et håndgrep for helsepersonell å skifte dette filteret, som i utgangspunktet er ENGANGS. Det betyr ikke at det er forbudt å tømme filteret i en mindre, helst rød boks i nærheten, for så å sette filteret tilbake igjen noen ganger. Men det er strengt forbudt å skylle rester som sitter i filteret, ut i utslagsvasken. Vi vet det gjøres, og da er du/dere virkelig miljøgriser: Filteret og amalgamen kan legges i samme boks; et nytt filter gir et godt sug og ren samvittighet. Til tross for at det kan bli volum av dette, kan du bruke større UN-godkjente kasser som samledunk plassert et bortgjemt sted. Og for sikkerhets skyld: SORTE plastsekker er forbudt, kjøp egnede sekker om du vil spare samledunken.

Amalgamfilteret som samler alt avløp fra uniten bør være tilgjengelig og enkel å skifte for helsepersonell.  Vi har samlet noen typer fra dentalleverandørene.

Filtrene kan legges i samleboksen når det er tett, eller 1 gang i året: Altså påbudt å levere inn amalgamavfall = Farlig avfall 1 gang i året.

 

I 2016 kom det en betydelig forskriftsendring: Alle avfallsprodusenter og avfallsmotak plikter å registrere seg med organisasjonsnummer i Altinn: Virksomheter som produserer farlig avfall og/eller radioaktivt avfall har plikt til å levere dette til godkjent avfallsmottak.

Før transport skal avfallet deklareres digitalt. Deklarasjonen skal følge transporten.

 

Obligatorisk Digital Deklarasjon av Farlig Avfall – DDFA

Vi har snakket med mange, og “mange” har blitt forklart at dette er vanskelig, uten at de engang har forsøkt. Derfor har tannlegen gitt oppdraget vekk. Miljødirektoratet, med sine ressursprioriteringer, får ta noe av skylden. Jeg har gjennomgått Miljødirektoratets veiledning, som er et skoleeksempel på at “intet er så komplisert at det ikke kan kompliseres ytterligere”: Jeg snublet og jeg datt gjennom prosessen.

VÅR erfaring er at prosessen er så enkel, så enkel, at selv en tannlege kan. Trøsten er at Focus skal publisere trinn-for-trinn hvordan du skal bli en ener på deklarasjon. Du kan spare mye pr år, multiplisert med gjenværende praksisår: Miljøkravene blir ikke mindre etter hvert.

 

TRANSPORT

Her skal man ta inn over seg at alle muligheter for transport, bortsett fra deg selv, drives av private aktører: Beredt til å maksimere fortolking av forskriftene for å skrive best mulig faktura. Anledning til dette kan også skyldes at det i noen situasjoner mangler konkret forskrift fra myndighetene, slik at bruker (=deg) må kunne mer regler enn forventet. Når det kommer til de større klinikkene, får vi tro at der finnes en profesjonell ledelse og avtalepartner som får den avtalen de fortjener.

Vi som er SMB-bedrifter (små og middelstore) bør nok bruke utfordringen til å heve kunnskapsnivået – og på den måten faktisk bli (enda) mer miljøbevisst. Spør, spør og spør miljødirektoratet og  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

 

Farlig Avfall (Les: Amalgam).

Nå er Digital Deklarasjon utført, og den røde boksen der vi har samlet amalgam, er merket og klar for transport. Vi har selv skiftet amalgamfilteret med et nytt. Det er blitt mindre og mindre amalgam hos oss, men fortsatt skal vi avlevere 1 gang i året.

 

Som eier av tannklinikken vil jeg selv ha kontroll over transport og levering.

Da kommer vi fort opp i en diskusjon som i prinsippet skulle være mellom Tannlegeforeningen og Miljødirektoratet om forståelse av noen punkter.

I “Forskrift om farlig avfall” (Lovdata), står det:

§8.Leveringsplikt
Virksomhet hvor det oppstår farlig avfall, skal levere dette til den som etter § 6 og § 7 kan håndtere avfallet. Det farlige avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år. Leveringsplikt inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg.

Avfallsprodusent” (Tannklinikken) er ikke nevnt i forskriften eller i kommentarene med ett eneste ord. Det er derimot den som håndterer avfall: Det kan være korrekt forståelse at det siste er betegnelse på foretak som har tillatelse til mottak, oppbevaring og transport av farlig avfall fra flere avfallsprodusenter samtidig.

I kommentarene til Forskriften finner vi at “Direktetransport av farlig avfall fra en enkelt avfallsbesitter til et bestemt mottaks- eller behandlingsanlegg etter særskilt avtale mellom avfallsbesitter og anlegg er ikke virksomhet for håndtering av farlig avfall, og trenger ikke tillatelse etter § 6.”

 

Da har vi noen valg:

  1. Vi venter til mengden amalgam overstiger 1 kg. (Selvfølgelig, vi har vekt og kontroll)
  2. Eiere eller ansatt på tannklinikken kjører avfallet til nærmeste godkjente mottak for farlig avfall
  3. Vi ringer et budbilfirma eller søppeltaxi som på våre vegne kommer og henter og kjører rett til mottaket
  4. Vi ringer et firma som har tillatelse til mottak, oppbevaring, deponi, og som kommer og henter (Eksempel DMT eller Franzefoss)

 

HVA SKJER MED AVFALLET?

I Norge går ikke restavfall til deponi: Det går i forbrenningsovn: Der “ødelegges” skadestoffer og skadevirkninger nær opp til 100%. Derfor er det også greit at mye av vårt avfall går i “Restavfall” og ikke i avløp eller i toalettet. Farlig avfall skal IKKE i restavfall.

 

Det finnes forskjellige avfallsforbrenningsanlegg for

  • husholdningsavfall og næringsavfall >850 °C
  • farlig avfall og organiske miljøgifter >1100 °C
  • avfallstrevirke (inkl. CCA og kreosot)

 

Smittefarlig avfall behandles i Norge på en måte som beskytter renovatørene som arbeider på mottaksplasser: I mottaket er det en “trakt” med rør som går rett i forbrenningsovnen. Alle nåler vurderes som smittefarlig avfall -> rett inn i brenselstrakt uten at medarbeidere tar i avfallet (men i boksene)

avfallsortering

Engasjerte sjeler på destruksjonsanlegg i Norge forteller gjerne:

 

Mange tror at renholdverkets biler er “sorte hull” ; et magisk hull der all søppel og problemer rundt det, ”forsvinner”.

 

Grønmo Klemetsrud har tillatelse til å ta imot smittefarlig avfall, og i den forbindelse er det en del overordnede regler de må forholde seg til. Dersom vi tenker oss at utenlandske mottak “ikke er så nøye”, så vil det medføre konkurransevridning i forhold til Norge. Aktørene og avfallsprodusenter tjener på å sende avfall utenlands. Er det etisk?

“Farlig avfall” er som oftest ikke farlig før det kommer inn i ovnen

Smittefarlig avfall er som oftest farlig før det kommer inn i ovnen, når det først kommer i ovnen er det lite som skjer i forhold til smitte og utslipp (for miljø osv.) Risiko FØR ovnen, transport greit inntil 500kg, deretter ADR-sertifikat

 

Praktisk: “Alle” kan levere smittefarlig avfall på Klemetsrud: Stopper i vakta, godset veies og deklareres. Be om å få en stemplet kvittering. Men OBS minstepris er for 100 kg (ca. 1000 kroner) pr. gang.

Avfallsprodusent kan søke om veiekort slik at man slipper å legge ut penger. Dersom man bruker soppeltax.no eller Oslo Budservice, kan også de søke om veiekort.

 

Farlige utfordringer:

Det er slik at flere og flere kommuner investerer i dyre utsorteringsanlegg, slik som ROAS (som er kommet lengst) Sorteres i 13 fraksjoner til gjenvinning.

Da blir f.eks PET-flasker (Colaflasker) et problem hvis de fylles med sprøyter. Det er “dumt” at Pet-flasker i gjenvinningsanlegget er fylt med sprøyter og blod

Gjenvinningsanlegg må kontrollere (stikkprøver) innkommende avfall som er “Restavfall”. Det MÅ gjøres manuelt ved at medarbeidere heller all søppla ut på gulvet og leter etter batterier og slikt. Sortering av avfall øker sjansen for stikk og skjæreskader på glass. Skulle noen stikke seg, så vet heller ingen om dette er kontaminert med smittestoffer; altså rett på sykehus. Hensynet til at renovatørene ikke skal skade seg gir at sprøyter og “Stikkende og skjærende” avfall av Oslo Renholdsverk og andre norske mottakstasjoner klassifiseres som Smittefarlig avfall. Så da bør tannklinikkene også forholde seg til det.

 

politikk Politikk:

Avfall er internasjonal handelsvare. Det er altså ingen monopol på avfall eller forbrenning. Mye sendes utenlands, til f.eks. Sverige for sluttbehandling. I Oslo er Grønnmo Klemetsrud sluttbehandling for smittefarlig avfall. Søknad er inne for Farlig avfall.

Eksempel:

Sykehusene utlyser Anbud for håndtering og transport av Farlig og Smittefarlig Avfall. Resultat: Sykehusene i Østfold sender til Sverige. Oslo Sentralsykehus til Oslo. Norsk Gjenvinning sender til Sverige. Anbud er for å spare penger. Etikken i at man kanskje sender til mottaker som ikke er så nøye med for eksempel å beskytte arbeidstakerne sine diskuteres ikke i det offentlige rom. Man skulle tro at Sykehusene (om ingen andre:-) ville se det som naturlig at DE dokumenterer om avfallet er aktivt smittefarlig. Men det blir for dyrt, og da går noen sykehus utenom og sender uspesifikt smittefarlig avfall til Sverige. Det er jo fint at man ikke vil utsette noen i Norge og nærmiljøet, for svenskene klarer seg nok…

Oslo Renhold setter ikke ut containere, bokser eller slikt: De er kun avfallsbehandlere. Hvis du ringer dit for å be om henting, så har de avtale med Franzefoss om å hente gule bokser.

 

Vi er i den situasjon at myndighetene har solgt det statlig eide Norsas, som utførte de praktiske handlinger ved oppsamling, mottak og destruksjon. Nå er det KUN private aktører igjen på den siden, mens myndighetene er opptatt av mer eller mindre aktive tilsyn. Lover og forskrifter gir alltid rom for tolkninger, og med den markedssituasjonen vi har finnes det alltid aktører som blir “mer katolske enn Paven”; etterfulgt av fakturaer. Derfor skal vi si noe om økonomien i dette også.

 

Avfall = energi.

På Fortum Oslo Varme sin nettside finner vi: “Anlegget har kapasitet til å håndtere over 3 000 tonn risikoavfall i året. Varmen fra forbrenningsprosessen utnyttes i elektrisitets- og fjernvarmeproduksjonen.”

Det kan synes som om at det er store penger i avfallshåndtering og forbrenning når vi ser hvem som eier de største aktørene. Her er noen eksempler:

  • Norsk Gjenvinning Norge AS – eies 100% av Vv Holding AS – som igjen eies 100% av Vv HoldingII AS – som igjen eies 100% av Pos Holding AS – som igjen eies 87,57% av Gn Invest AS som har mange aksjonærer hvorav Optinvest Ii As er størst med 16,31%. Optinvest Ii As finner vi ingen steder. Flittig henvist til av Miljødirektoratet.
  • Fortum Oslo Varme: Oslo Ren var en del av Klemmetsrudanlegget as -> Heleid av Oslo Kommune – solgt til Hafslund 100% norsk – Hafslund slått sammen med FORTUM (Finsk!) og får navnet Fortum Oslo Varme – deretter blir det ullent hvem som eier hva og mest i Norge av Fortum eller hafslund.
  • Norsas AS, Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning. 1988: Tilknytningsform: Statsaksjeselskap (deleid; majoritet) – År 2000: Horisontal og vertikal flytting. Tilknytningsform: Privat sektor (marked). Statens eierandel på 52 pst. av aksjene i selskapet Norsas) ble avtalt solgt til private interesser den 29.09.2000. Eies nå av COWI- dansk industriselskap med tjenester over hele verden. Flittig henvist til av Miljødirektoratet.
    • Dagens politiske utbrudd fra redaktøren: “Kom ikke å si at kommunene ikke er istand til å selge energien (=vannkraftressursen) vår ! “
  • Franzefoss ser ut til å være norskeid, Dental Miljøteknikk DMT likeså.

 

Håp i hengende snøre?

fishing-in-plastic3 640x241


Les om

AVFALLS-KLASSIFISERING og -MOTTAK - Typer avfall: Liste over "Farlig Avfall" og "Smittefarlig Avfall", definisjoner. Liste over godkjente avfallsmottak for farlig avfall; sortert etter kommune. 20427