Autorisasjonsjuks kan gi fengselsstraff

0
36

Artikkelen er forkortet; fra tidsskriftet “Sykepleien

Red. komm.: Det er vel noen av oss som har tenkt at å forfalske eksamenspapirer eller jukse med forskningsresultater eller CV er å bryte norsk lov? Nå har vi jo sett at Telenorsjef Sigve Brekke, som forfalsket egen CV for å få topp-jobben, fremdeles sitter der. (Link til artikkel “Telenor-sjef beskyldt for CV-juks“). Tannlege Sudbø satt andres liv i fare med sine forfalskninger av egne undersøkelser. Deretter fikk han tilbake tannlegetittelen, men ikke legetittelen, mot at han f.eks. ikke skulle gjøre arbeider utenfor ordinære tannbehandlinger. Likevel utførte han implantatbehandling i stor stil i Telemark. Reaksjoner fra HDIR? Og nå har han toppstilling i TKØ…
Så er det også slik at HDIR har presentert pasienter og pasientgrupper for tannleger uten autorisasjon, såkalte Lisenstannleger. Pasientene har mange steder ikke blitt informert, og så vidt vi kan se, så har ikke Helsedirektoratet kontrollert eller tatt stikkprøver av at kandidatene har gjennomgått den forutsette opplæring som “Lisenstannlege”. Det er urovekkende for pasientsikkerheten.

Ja, for hvordan står det til med tannlegers respekt for helsemyndigheter, lover og regler?
Skulle ikke forutsetningsvis lovbrudd gi fengselsstraff? Derfor er det spesielt aktuelt at “Sykepleien” presenterer artikkelen  “Autorisasjonsjuks kan gi fengselsstraff” som et nyhetsoppslag:-)

Det finnes personer som prøver å «jukse» seg til autorisasjon.

Helsedirektoratet behandler fra tid til annen saker der helsepersonell er mistenkt for å forfalske papirer i håp om å oppnå autorisasjon i Norge. Dette forekommer for alle typer helsepersonell, også sykepleiere, men det ferskeste eksempelet gjelder en tidligere legestudent:

I desember 2017 ble en mann fra Innherred dømt til 15 dagers fengsel for å ha forsøkt å lure til seg autorisasjon som lege. Mannen sendte inn autorisasjonssøknad til Helsedirektoratet med et falsk vitnemål fra et universitetet i Latvia, og et sertifikat fra latviske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet oppdaget selv at dokumentene og vitnemålet fra Latvia var forfalsket. Mannen som søkte autorisasjon, hadde ikke fullført legestudiene, og dokumentene som han hadde sendt med, tilhørte egentlig en annen person, men ble forfalsket av en ansatt på universitetet.

Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, sier til Sykepleien at de alltid sjekker om dokumentene når helsepersonell søker om autorisering.

– Noen forskjeller i forsøk på juks mellom norske og utenlandske studenter?

Det er få saker det er snakk om og derfor vanskelig å si noe om forskjeller, sier Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Vi kan imidlertid ikke huske at vi har mottatt forfalsket vitnemål fra norsk utdanningsinstitusjon. Nordmenn som studerer eller har studert ved et utenlandsk lærested derimot, har vi oppdaget forfalskning fra, men i de fleste saker har søkerne vært utenlandske statsborgere med utenlandsk utdanning, sier Farseth.

– I de fleste tilfeller er det et ekte dokument, utstedt til en som ikke har oppnådd rett til dokumentet, av en utro tjener ved utstedende myndighet. Farseth sier at de fleste som avsløres for å jukse med vitnemål og dokumenter, avsløres gjennom tips. Vi gjennomfører også stikkprøver i søkermassen der alle dokumentene i en søknad blir grundig undersøkt og verifisert, sier hun.

Stor risiko for å bli tatt

Det er likevel svært sjelden disse stikkprøvene avslører forfalskete vitnemål og attester. Forfalskninger av papirer har den teknologiske utviklingen løpt litt ifra, det blir stadig enklere å få verifisert dokumenter og vitnemål fra de utdanningsstedene papirene har opphav fra, så risikoen er stor for å bli tatt hvis man prøver å jukse med dokumentene.

Alvorlig

– Særlig på grunn av pasientsikkerheten tar vi det svært alvorlig om vi oppdager at noen forsøker å jukse seg til autorisasjon som helsepersonell. Vi politianmeldte mannen for dokumentforfalskning, noe vi alltid gjør i slike saker, sier Farseth. Vi avdekker forfalskning av dokumenter også i andre helsepersonellgrupper, for eksempel i sykepleiersøknader, men dette gjelder svært få saker, sier hun.

LES OGSÅ: