Alkohol som desinfeksjonsmiddel

0
29
I Focus våren 2014 omtalte vi hørselskade. Tidligere var det kvikksølvofre og synskader etter bruk av herdelys. Nå er det på tide med løsemiddelskade: Felles for disse fenomenene er at de er så unnselige, de merkes ikke og vi som arbeider “i det” hver dag bryr oss ikke. Med all påvirkning også fra munnpensler, kompositter og andre ukjente E-stoffer, så er det tydelig at noe skjer med populasjonen. Opp mot 25% av ungdommen blir mindre fertile, de gamle blir eldre og bruker mer og mer midler for å kompensere for dårlig syn, dårlig hørsel, glemsomhet og hva det nå er. Skal vi bry oss og rydde der vi kan? Man har tradisjonelt ikke behøvd å bevise at alkohol virker, slik som man må gjøre for å få godkjent et desinfeksjonsmiddel hos Lege-middelverket. Vi er bare så vant og fortrolig med alkohol at det ikke er dannet å diskutere det… Er det feil når det står i “Veiledning for smittevern ved odontologiske læresteder i Norge, utgitt januar 2015”:

  • Alkoholholdige midler er førstevalg ved hånddesinfeksjon, ved kontaktpunktdesinfeksjon og ved rutinemessig desinfeksjon av rene flater.
  • Alkoholholdige desinfeksjonsmidler er brannfarlige, og brukte spritkluter er risikoavfall som må kastes i lukket beholder.
  • Alkoholholdige desinfeksjonsmidler er hurtigvirkende, miljøvennlige og fordamper fullstendig uten å måtte vaskes av etterpå. Synlig forurensing må fjernes først, for eksempel med oksidative midler
  • Alkoholholdige desinfeksjonsmidler er effektive også mot virus som HIV og HBV når virketiden er 2 minutter (Blodsmitteveilederen)

Sto det “fordamper fullstendig”? I arbeidstilsynets fakta-ark om løsemiddelskader i arbeidslivet er etanol og isopropanol (hovedingrediensene i spriten vi bruker til desinfeksjon) oppført som løsemidler. Et løsemiddel er et organisk materiale som løser fett og fordamper raskt. Løsemidler som fordamper, forurenser luften vi puster inn og transporteres gjennom blodet til viktige organer i kroppen. Spesielt hjerne, nervesystem og lever tar skade av dette. Helsepersonell er seks ganger mer utsatt for fordampet alkohol enn andre yrkesgrupper. For at en løsemiddelskade skal skje, anses jevnlig løsemiddeleksponering i yrket gjennom fire til åtte timer daglig i ti år for å være tilstrekkelig. Det finnes lite direkte undersøkelser og dokumentasjon for bruk av alkohol i odontologisk praksis. Men noen smaksprøver er det:

  • En av studiene som ble gjort på et sykehus så på promillen hos ansatte etter et arbeidsskift på åtte timer. En sykepleier hadde 0,22 mg/ liter (0,2 i promille) etter avsluttet arbeidsskift.
  • I gjennomsnitt brukes det 750 ml 70 % alkoholholdig desinfeksjonsvæske for spriting av uniten mellom pasientene og ca. 90 ml til hånddesinfeksjon. I et rom på 24 kubikkmeter i volum utgjør dette en gjennomsnittlig grenseverdi på 25,8 ganger mer enn det som er den tillatte grenseverdien definert av forskriftene.
  • Helsepersonell som “spriter av” jevnlig, kan bli utsatt for topper av høye konsentrasjoner alkohol som er opp mot 200 ganger høyere enn grensesnittverdier.

Alkohol er det mest brukte desinfeksjonsmiddelet på tannklinikker i Norge i dag. For at desinfisering med alkohol skal være effektiv, er man nødt til først å vaske bort organisk materiale som blod og saliva med kraftige vaskemidler. Det er ikke alltid man kan se små bloddråper eller saliva, og det innebærer at alle overflater må vaskes. Det største problemet er imidlertid at alkoholen fordamper raskere enn den får tid til å virke. Dersom alle var nøye med å holde hele uniten fuktig i hele to minutter, ville det bli brukt betydelig mer (!) sprit da sprit fordamper meget raskt. I gjennomsnitt er alkoholen på overflaten i kun 50 sekunder. Legemiddelverket kommenterer selv i sin veileder: «I praksis blir derfor virketiden meget kortvarig, fra noen sekunder til ett minutt.» Vi er så vant med å bruke sprit i behandlingsrommet at vi glemmer faremomentene: Kanskje vi er løsemiddelskadet? Takk til tannlege Reza Sefidroodi for hjelp og tips.