Helsedirektoratet gir oss ikke dokumentasjonen vi ber om

0
36

Focus innledet kontakt med Helsedirektoratet i forbindelse med etter-behandlingen av Rapporten «Testing av dentale materialer» fra Avdeling for biomaterialer ved det Odontologiske fakultet, UiO. Rapporten ble ferdig i slutten av 2013, og i februar 2014 begynte Focus å spørre HDIR om publisering og offentliggjøring av rapporten. 

Vi får ikke utdypende svar eller saksdokumentasjon. Vi får svar av typen: “Tannhelseavdelingen deltok”, “utarbeidet i samråd med blant annet tannhelse-enheten” og “det er alltid en jurist som vurderer”

I tannlegekretser begynte man nå å hviske om at ett materiale var kommet skikkelig dårlig ut. Focus ga seg ikke, og purret og purret. Det første svaret vi fikk var at rapporten trengte “gjennomgang av språk, ord og uttrykk” før publisering. Etter mange formelle og uformelle kontakter ante jeg etter hvert at HDIR av en eller annen grunn ikke ville utlevere noen data fra rapporten, og at det mellom HDIR og UiO utspilte seg et “spill og lek med ord”, slik at HDIR kunne gjenta at Rapporten ikke var klar for publisering. ETT år brukte Focus på å mase, og i januar 2015 tok vi en uformell kontakt med Statsadvokatens kontor for å få veiledning.

Focus får tilgang til rapporten og publiserer den 31.januar 2015. Helsedirektoratet “publiserte” rapporten som en link i en epost til et ukjent utvalg personer den 16. april 2015. Det spesielle er at rapporten IKKE ble publisert på offentlig, allment tilgjengelig sted. Eller offentliggjort som nyhet, slik jeg kjenner til. Rapporten lar seg fremdeles ikke søke opp på Helsedirektoratets sider!

Focus hadde lenge ment at det lå noe bak HDIRs unormale uvilje mot å publisere sin egen bestilte rapport, og plutselig kom to sammenfallende hendelser: HDIR v/ avd. Medisinsk utstyr og legemidler lot seg intervjue i Tidende 5/2015. I intervjuet bagatelliserer administrativ leder funn i rapporten “Testing av dentale materialer”. Det som bagatelliseres er helserisiko og helsekonse-kvenser for tannleger og pasienter (spesielt barn) ved bruk av komposittmaterialet 4U. Nesten sammenfallende publiserer NIOM en krass kritikk av de metoder/standarder som UiO har brukt ved sin testing av dentale kompositter. Sett på bakgrunn av at NIOM er konkurrent og taper i anbudsinnbydelsen om prosjektet «Testing av dentale materialer», er dette mer enn mistenkelig.

Og mistenksomheten fra Focus blir ikke mindre av denne grunn. Vi la merke til at rapporten ikke sier noe om produksjonssted av 4u, så derfor sendte vi 31.mai 2015 en enkel henvendelse til HDIR og spør om hvor 4U er produsert.

Vi føler oss sikre på at HDIRs etterbehandling av rapporten «Testing av dentale materialer» må gjennomgås grundig: Derfor sender vi brev til HDIR med krav om å få tilsendt dokumenta-sjon for saksbehandlingen fra tiden rapporten fra UiO ble kjent for HDIR (årsskiftet 2013/2014, og til sommeren 2015. Vi mener å ha krav på kopi av kommunikasjon med jurister, med interne fagspesialister som tannavdelingen, kommunikasjonslogg mellom avd. for medisinsk utstyr og kontakter i forbindelse med rapporten fra UiO. Kort sagt dokumentasjon av arbeidet avd. for medisinsk utstyr og legemidler har lagt ned for å kvalitetssikre offentliggjørelsen av rapporten fra UiO og dokumentasjon av det arbeid som er lagt ned for å bagatellisere resultatene for offentlig-heten i intervju i Tidende.

Det er mulig vi spør på feil måte, men …

“Focus har anmodet om at Helse- og omsorgsdepartementeet iverksetter undersøkelser om det i en konkret sak foreligger en kobling mellom produsenter og  HDIR v/ avdeling medisinsk utstyr og legemidler, og som innebærer  at den kontrollfunksjonen som skal utøves ikke gjennomføres iht. til forutsetningene.”

Produksjonssted for kompositten 4U er en forretningshemmelighet!

“Helsedirektoratet har etter forvaltningsloven § 13 taushetsplikt om en virksomhets drifts- eller forretningsforhold som er av konkurransemessig betydning. Dokumentene du viser til inneholder forretningshemmeligheter”

Hvis Helsedirektoratet ser det som hensiktsmessig å nekte helsepersonell innsikt og ei heller vil gi veiledning, hvem skal hjelpe oss da?

Dagen før fellesferien starter, 2.juli 2015, får vi svaret du ser ovenfor. Jeg som helsepersonell-person føler at Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirekto-ratet ikke tar min bekymring alvorlig.

Helsedirektoratet ser altså på produksjonssted for et biomateriale (Kompositt denne gangen) som en forretningshemmelighet, og nekter å oppgi dette. Jeg skisserer saksgangen slik: “Focus får avslag på enkel forespørsel om hvor 4U er produsert, og i avslaget forteller Ingeborg Hagerup-Jenssen v/Avdeling medi-sinsk utstyr og legemidler at forespørselen er behandlet som innsynsbegjæring. På dette tidspunkt har Focus mistet én rettighet, nemlig å kunne forfatte en begrunnet innsynsbegjæring (som vi selvfølgelig ikke er klar over på dette tidspunkt). Focus setter så på egen hånd sammen en gjennomarbeidet og dokumentert klage på denne avgjørelsen, og klagen ble rettet til Helsedirektoratet. Etter 3 måneder får jeg svar fra Helse- og omsorgsdepartementet, som kan fortelle at Helsedirektoratet har avslått klagen, og videresendt den til HOD for vurdering. For andre gang har jeg mistet en rettighet til saksforberedelse, som f.eks. å søke juridisk ekspertise. Jeg får altså ikke eget avslag fra Helsedirektoratet med informasjon om hvem som har avslått klagen eller med hvilken begrunnelse slik at jeg kunne forberede meg på dette.“

Det for meg ukjente avslaget fra HDIR blir altså videresendt til Helse- og omsorgsdepartementet. Nå er det plutselig blitt alvor fra Myndighetenes side, og i det – for meg – overraskende avslaget fra HOD drilles jeg rundt og rundt av juridiske formuleringer.

Jeg får en avmektig følelse som ikke blir bedre av en triumferende siste setning fra HOD:

Sitat: “… vil vi opplyse om at klageretten etter offentlighetsloven uansett er nå brukt opp. Dersom dere ønsker det, kan dere klage på denne avgjørelsen til Sivilombudsmannen, eller reise sak for domstolene.” (bæbæbæbæbæ?) Focus har en fantastisk advokat: Han sier at saksøking av departementet i slike saker er “bare å glemme – de har bukten og begge ender”.

For Focus begynner vel jakten egentlig nå: Det er nå jeg må lese offentlige rapporter, løfter osv. med argusøyne. Foreløpig har jeg funnet et annet biomateriale, Dent-O-Sept-dødsfallene fra 2002. Likheten med 4U-rapporten er stor: Vi kan få barn som ikke er reproduseringsdyktige – virkningen av hormonforstyrrende stoffer oppdager vi først etter mange år. Vi kan få alvorlige allergireaksjoner. Vi kan få ødelagte tannsett av materialer som ikke holder mål. Eller enda verre: Vi kan få et infisert produkt. Derfor er det viktig å få klarlagt om produksjonsstedet er i Korea, China eller i land som vi kan sammenlikne oss med.

Når Helse- og omsorgsedartementet blir motpart i helsepersonellets søken etter åpen og etterrettelig informasjon om et biomateriale barn og unge skal ha i munnen i flere år, da er det på tide å varsle…