Vi går på skinner som aldri før…2017FTH

0
39
12598548 - the railway for a train on a white background

 

 



12598548 - the railway for a train on a white background

På NorDental 2017 var det flere tanntekniske laboratorier som sto fram som leverandører av forskjellige typer skinner; noen med egne produkter/kompetanse, og noen som var støttekontakt til og leverandører av skinner som tidligere ble introdusert av internasjonale leverandører. I forkant av NorDental startet «Tannhjulet.no» en presentasjon av flere tilgjengelige tanntekniske laboratorier under vignetten «vi går på skinner»

All skinnebehandling er et individuelt tilpasset produkt, og slik sett har tanntekniske laboratorier gode forutsetninger for å tilby slike tjenester. Laboratorier kan tilby tett oppfølging både før, under og etter alle typer skinner som de leverer. Naturlig vil laboratoriene trolig også oppdatere seg innen valgt disiplin: Teamet

Bittskinner, blekeskinner, retainere, beskyttelsesskinner.

Tanntekniske produkter som tannlegen også kan produsere på eget kontor ved å presse skinner på en Erkodent eller til­svarende. Men etter hvert er skinner med sine forskjellige funksjoner så komplisert at en tanntekniker kan være god å ha.

Skinner kan «printes»

Printing er et annet område der an­tall produkter øker. Hittil har man hatt materialer som ikke skulle være mer enn timer i pasientens munn, mens det nå blir og er godkjent materialer til permanent eller langvarig bruk. Markedet tilbyr prin-tere både for tanntekniker og tannlege.

Det kan bli interessant å følge med printproduktene fra Nogusra (Kultzer sin), Dentinor Studioprint og Plan-dent (FormLabs). Det er et sprik i ti­den det tar å printe én eller 20 skinner. Prisene varierer betydelig, og sier også noe om kvaliteten på produktene.

 

Søvnapnéskinne, Antiapnéskinne, snorke skinne, o.l. Kjært barn har mange navn

Tannleger som ønsker å utvide sitt behandlingstilbud med Søvnapnéskinner / Snorkeskinner må være klare på at søvnapné kan være eller indikere en livstruende situasjon. Det må forventes at tannleger i denne situasjonen må kunne differensialdiagnostisere, og være sikker på symptomer som indikerer den ene eller andre sykdommen. Det finnes sykehustilbud, men mange pasienter oppfatter ikke sin egen situasjon alvorlig nok til å gjennomgå den rutinen leger/tannleger må ha for å diagnostisere og behandle tilstanden på trygdens regning: Det er en utredning som ofte tar lang tid.

Pasienten ser ofte snorkingen som et sosialt problem, og blir gjerne utålmodig for å få gjort noe med sin situasjon. Det kan være en utfordring for en tannlege som ikke kan nok om diagnosen søvnapné.

Vi vet at mange mennesker har sjene­rende snorking eller pustestopp i løpet av natten. Er tilstanden alvorlig nok, blir pasientene i stor grad behandlet av leger med at pasienten får et CPAP-apparat. CPAP står for Continuous positive air­way pressure. Skrekkbilde ser du her.

cpap (resized)

Det er åpenbart at pasientene vil ha bedre av et enklere apparat, hvis det fungerer. I den settingen får tannlegene økende betydning.

Litteratursøk om temaet på nettet er en kjempejobb. Mange av referanser i noen artikkler er ikke helt valide, og det er vanskelig å skille klinten fra hveten. Heldigvis, hvis det er lov å mene det, har Erik Saxegaard og Sadia Kahn pu­blisert en svært god og instruktiv artik­kel i Tidende; «Obstruktivt søvnapné-syndrom – hvordan kan tannlegen bidra i be handlingen?». Artikkelen gir svar på det meste fra Avdeling for protetikk og bittfunksjon sitt ståsted. Dersom den le­ses både 1 og 3 ganger, er vi overbevist om at kunnskapsnivået om «snorkeskinner» blir flerdoblet. Du finner artikkelen under «Vi går på Skinner» på Tannhjulet.

Vi møter diskusjon om hvem som skal gjøre hva og på hvilke indikasjoner stadig vekk, og mye av praten går på noe av det som vi henter fra slutten av artikkelen: «…. pasienten kan få dekket alle kostnader i forbindelse med skinnebehandling hos tannlegen forutsatt positivt vedtak om dekning fra Behandlings hjelpemiddel-enheten ved det aktuelle regionale helse­foretak. De enkelte helseforetakene kan selv velge praksis med hensyn til saksgang og gjennomføring, men det er normalt et krav at søknad om økonomisk støt­te skal være underskrevet av den leges­pesialisten som har utredet pasienten. Lege spesialisten må dessuten enten være ansatt i et av de offentlige helseforetakene eller i privat sykehus eller spesialist praksis som har avtale med et regionalt helse­foretak om utredning/behandling av pa­sienter med søvnforstyrrelser. Hvorvidt pasienter med beskjeden søvn forstyrrelse (det vil si har relativt lav AHI og/eller kun et «sosialt» snorkeproblem) bør få innvilget støtte, er et politisk/økonomisk spørsmål.

Bemerk at ansvaret for å vurdere tann­legens kompetanse på dette området for tiden ligger hos legespesialisten, og dette kan representere en utfordring et­tersom det ikke gis formell utdanning i dental søvnmedisin i Norge. Til nå har den begrensede informasjonstilgangen hovedsakelig kommet via enkelte store skinneprodusenters egne tilrettelagte kursopplegg for tannleger. Utover dette har en del interesserte kolleger via inter­nasjonale særorganisasjoner kunnet fremstille seg til akkrediteringseksamen, og slik oppnådd disse organisasjonenes sertifisering.»

Litt tidlig i artikkelen sies det:

«Studier har vist at kun 55 % av pasienter som subjektivt sett er fornøyd med skin­nebehandling, faktisk får full terapeutisk effekt. Ca. 30 % får først optimal effekt etter ny somnografi og titrering. Den subjektive bedringen er muligens forårsa­ket av placebo. Alle pasienter bør derfor evalueres objektivt.»

Kan det være at artikkelen ikke har vur­dert hele spekteret om hva som kan være «Dental søvnmedisin»? Hvor stor er gruppen «relativt lav AHI og/eller kun et sosialt snorkeproblem»? Basert på konversasjon med og om kolleger som faktisk behandler slikt, kan det være be­tydelige mørketall her. Er dette en «ikke verdig pasientgruppe» som ikke tas med i studier? Vi savner en studie på «sosialt» snorkeproblem.

Et sitat til slutt: «Den folkelige betegnelsen «snorkeskinne» er heller ikke helt heldig, og bør unngås fordi snorking per se som oftest bare er et delsymptom i et mer kom­plekst sykdomsbilde.»

Å, ja?

 


 

«Usynlig» tannregulering

invisible-aligners-blurr

Ikke helt usynlig, man må jo kunne ane sosial status og økonomisk prioritering… Stadig flere pasienter ønsker seg tann­regulering med usynlige skinner, og man­ge ville ikke gjennomført behandlingen hvis den ikke var «usynlig». Denne form for tannregulering gir pasienter mulighet til å få utført små, og i noen tilfeller større, justeringer i tannstillingen uten synlige klosser på tennene. De fleste former for skinnebehandling krever at pasienten anvender skinnene i 20 timer pr. dag, og

skinnene gir pasienten en frihet til å spise hva de vil, og bruke skinnen når de vil.

Det er flere leverandører i markedet for skinnebehandling. Den mest kjente er Invisalign, som har behandlet over 4 millioner pasienter på verdensbasis. In-visalign har skapt et marked i Norge, og flere og flere tannleger og kjeveortope­der tilbyr nå denne type behandling til sine pasienter. Invisalign patentet er ut­gått, og dermed kommer det stadig nye leverandører til markedet. I og med at skinne behandlig er et individuelt tilpas­set produkt har tanntekniske laboratorier gode forut setninger for å tilby slik skinne­behandling. Det er slik at Invisalign presser sine skinner, mens tannteknikere nå kan bruke datateknologi, CAD/CAM som 3shape Ortho Analyzer, for å regne, beregne og forutsi behandlingsresultatet.