Miljøsertifisering av tannfyllingsmaterialer? – 2017FTH

0
29

Vi opplever at tannfyllingsmaterialer fra alle verdenshjørner introduseres på det norske marked, og vi oppdager at flere av disse ikke holder mål kvalitetsmessig.

Burde vi målsette en miljømerking for tannfyllingsmaterialer?

Vi har i dette nummer en vitenskapelig studie av to ”Private-label” (EMV) tann-fyllingsmaterialer som vurderes opp mot et veldokumenteret fyllingsmateriale, Filtek Z250 fra 3M. Filtek Z250 ble intro­dusert for mer enn 15 år siden og er ”still going strong”. I dag finnes det videreut­vikling av produkter fra den tiden – med samme gode egenskaper og litt til. Det oppsiktsvekkende er at ”Private-label” produkter lansert i dag ikke kan matche velkjente produkter lansert før årtusen-skiftet.

Det er betenkelig når studien viser at de 2 Private Label-merkene er dårlig på man­ge kvalitetskontroller, og at det mangler dokumentasjon: Det er fint at vi får vite dårlige belastningsegenskaper, stor krym­ping osv., men vi skulle gjerne vite om det også finnes hormonforstyrrende stoffer i produktet slik flere forskere antyder. Og siden forskjellige batcher også kan variere i elendighet; Inneholder produktet bakte­rier vi ikke kjenner til her i Norden?

Vi får nemlig ikke engang vite hvor pro­duktet er produsert. For de som skal være tannlegenes beste støttespillere og en garanti for pasientsikkerhet – Helse­direktoratet og HOD – de nekter bl.a. å for telle hvor Private label er produsert! Og ikke spør meg hvilken agenda myn­dighetene egentlig har, for begrunnelsen er at konkurrenter kunne finne produsen­ten og der få produsert et liknende, kon­kurrerende produkt.(!)

Dette har vi skriftlig fra Helsedirektoratet, og vi har skrevet brev og bedt Direktora­tet og HOD foreta undersøkelser om det ligger noe annet bak. 1 –ETT – år senere fikk vi svar etter å ha purret: Da fikk vi et «goddag mann, økseskaft»-svar fra en saksbehandler som vi utfra svaret antar ikke hadde kunnskap om eller forstand på historikken bak henvendelsen: Det­te er nemlig etterspillet om rapport om tannfyllingsmaterialer som Helsedirek­toratet selv bestilte. Da forskningsrap­porten forelå, fant én i Helsedirektoratet ut at resultatet ikke var som forventet, og la rapporten i en skuff. «Focus» fikk den rapporten ut av skuffen – og det ble opp­styr. Men det er makta som rår, og fore­løpig leder Direktorat og Departement.

Tannfyllingsmaterialer er kategorisert som «Medisinsk utstyr». I praksis be­tyr det at det er fritt fram å selge både helseskadelige og dårlige tannfyllings-materialer så lenge de byråkratiske re­gler opp fylles. Kort fortalt er det slik at impor tøren kan ta på seg ansvar, og regnes da som produsent! Hvilket betyr at man i praksis ikke kommer lenger i ettersøk. At forskere heller ikke (ihvert-fall ikke) får fullgode informasjoner og dokumen tasjon står jo i stil.

 

1.januar 2018: Legemiddelverket overtar ansvaret for og kontrollen med «Medisinsk utstyr» !

Vi håper og tror at Legemiddelverket for­står at dokumentasjon av tannfyllings-materialer på mange måter har samme betydning som legemidler. Kanskje vi kan få etablert en «klasse B-legemidler»? Men det er lang vei å gå i EU-systemet.

Imellomtiden kan jo f.eks. forskermiljøet rundt UiO, avdeling for Biomaterialer, i samarbeide med andre, lansere en stan­dard for «Miljømerking av tannfyllings-materialer»? Og det hadde hjulpet mye om vi tannleger kunne enes om ikke å bruke tannfyllingsmateriale som ikke er miljømerket?