Private Label (EMV)- produkter: Vitenskapelig bevist!

0
37

Publikasjonen “Dental Update” har ved et par anledninger 1,2 forsøkt å påkalle lesernens oppmerksomhet om det faktum av de fleste “Private-Label”/OBL-materialene (på norsk “Egen merkevare” -EMV) mangler dokumentasjon for påståtte egenskaper: Dokumentasjonen er sparsommelig eller mangler helt.

Vi har for eksempel påpekt at £50 kan bli spart inn ved kjøp av EMV Bonding, og at denne besparelsen nulles ut (eller verre) ved en for tidlig svikt i restaureringen. Et annet enkelt eksempel er en for tidlig svikt i bondingen til en Kl. V restaurasjon med en ulykkelig pasient til følge. Eller verre, en krone eller bro som ikke passer grunnet fraværende stabilitet og kvalitet til et avtrykksmateriale: Jeg tenker tannteknikeren får skylden!

“Dental Update” har publisert 2 litteratur-reviews, 3,4, – som indikerer fravær av noen form for forskning i dokumentasjonen når det gjelder EMV-glassionomere fyllingsmaterialer eller EMV-resinbaserte materialer ( dentinbondinger eller kompositter).

 

Imidlertid har det nylig blitt publisert 2 artikler/studier fra respekterte forskningsbaserte tidsskrifter som indikerer suboptimale egenskaper til EMV-produkter, 5,6.

Begge artiklene var laboratorie-studier som sammenliknet en varierende mengde fysiske parametre til EMV-materialer og orginale merkevarer; Sistnevnte var materialer man forventer bruker en del annerkjente forskningsresultater ved utvikling av materialet.  I en studie av  Johnsen og kolleger,5 fra Norge og Polen, bruker man et helt arsenal av tester på produktene for å finne ut herdedybde, bøyestyrke, polymeriseringskrymping, grad av herding, frigivelse av monomerer, cytotoksitet, hardhet og overflatestruktur: Alt dette for å sammenlikne 2 stk. EMV kompositte tannfyllingsmaterialer med 3M’s merkevare kompositten Z250 som er et vanlig brukt produkt i helsetjenesten i Norge.

 

De sammenliknet sine resultater med gjeldende ISO standarder og andre anerkjente tester.

Resultatene førte til uro da undersøkelsene viste at EMV-tannfyllingskomposittene var underlegne “standarden Z250” i mange av parameterne nevnt overfor. Gitt at det kliniske resultat til et kompositt tannfyllingsmateriale avhenger av adekvat polymerisering, var den dårligere herdedybde og den svakere bøyestyrke som EMV-materialene oppviste, bekymringsverdig. Det samme kom til uttrykk da en av produsentene av EMV-kompositt påsto at egenskapene til deres kompositt var bedre enn resultatene indikerte.

Forskerne slo også fast at EMV-produktenes dårligere egenskaper ikke kunne forklares ut fra et Batch-problem. Likevel, i arbeidet til Shaw and co-workers,6, identifiserte man et batch-problem: Samtidig med at noen av EMV-produktene oppviste greie egenskaper, fant man batch-til-batch variasjoner, noe som ble tatt som tegn på at produksjonsprosessen ikke var tilstrekkelig standardisert og/eller regulert; eller at EMV-kompositten var produsert ett sted den ene måneden, og et annet sted en annen måned.

Jeg er oppmerksom på at den enkelte tannlege må ha et overskudd for å kunne betale lønn til seg og teamet, slik at det er fristende å forsøke å spare penger på materialer. Men i større organisasjoner, slik som påpekt av l Johnsen et al,5: ‘Lokale innkjøpsgrupper har ikke alltid ekspertise og kunnskap for tilfredsstillende kunne vurdere materialer som tilbys i offentlige anbud’.

Det samme problemet har vi i UK, når saksbehandlere med liten eller ingen dental kunnskap har kontroll over ordreboken i profitt-orienterte organisasjoner.

Er det verd å ta denne risikoen for å spare materialkostnader?

Den seneste forskning antyder – ikke for enhver pris.

 

References (Link til noen referanseartikler her)

  1. Burke FJT. Me too. Dent Update 2010; 37: 137.
  2. Burke FJT. Me too 2. Dent Update 2011; 38: 586−592.
  3. Mickenautsch S. How well are GIC product labels related to current systematic review evidence? Dent Update 2011; 38: 634−644.
  4. Burke FJT. The evidence base for own label resin-based dental restoratives. Dent Update 2013; 40: 5−6.
  5. Johnsen GF, Thieu MKL, Hussain B, Pamula E, Reseland JE, Lyngstadaas SP, Haugen H. Own brand label restorative materials − a false bargain? J Dent 2017; 56: 84−98.
  6. Shaw K, Martins R, Hadis MA, Burke FJT, Palin WM. ‘Own label’ versus branded commercial dental resin composite materials. Mechanical and physical property comparisons. Eur J Prosthodont Rest Dent 2016; 24: 122−129.

April 2017 DentalUpdate 273

17162